Hvorfor historien om uteskoene er så verdifull
Denne læreren fikk elevene til å oppleve noe vesentlig: De fikk oppleve at deres egne valg betydde noe – både for dem selv og for fellesskapet. Klasserommet ble et sted de kunne ta ansvar for og være stolte av. Det gir en god inngang til å forstå betydningen av bærekraftig selvfølelse.
Min vurdering er at utfordringen ligger i avstanden mellom skolens gode mål og det eleven faktisk opplever i hverdagen. Jeg vil konkretisere dette ved å beskrive fem områder:
1. Elevene trenger å oppleve hvorfor læringen betyr noe.
Vi voksne kan være flinke til å forklare hva elevene skal lære, og mindre flinke til å gjøre det tydelig hvorfor dette er nyttig for dem. Læreren som fortalte meg historie, tok utgangspunkt i noe elevene allerede forsto fra sitt eget hjem. Dermed fikk regelen en god betydning. Den samme tankegangen kan brukes i undervisningen: «Hva kan denne kunnskapen hjelpe oss med å forstå, løse eller skape?»
Mening kan vekke lærelyst, interesse og kan dessuten også vokse underveis, dersom eleven får hjelp og opplever mestring.
2. Elevene trenger reel innflytelse og ansvar som de kan mestre.
Å få beskjed om å ta ansvar er noe annet enn å få mulighet til å erfare: «Mitt bidrag gjør virkelig en forskjell.» En Elevundersøkelse fra 2024, viser at bare 29 % av elevene på trinn 10, fikk anledning til å foreslå arbeidsmåter i mange eller i de fleste fag. Dette peker mot et behov for større medvirkning. Elevene kan for eksempel bidra til klasseregler, velge mellom arbeidsmåter og gjennomføre oppgaver som også har stor betydning for andre.
3. Elevene trenger å kjenne at deres verdi er større enn prestasjonene deres.
Karakterer forteller noe om faglig kompetanse, men de forteller ikke hvor verdifull eleven er som menneske. Derfor kan bærekraftig selvfølelse et viktig holdepunkt:
«Jeg er verdifull som den jeg er – og ansvarlig for det jeg gjør.»
Eleven skal kunne få tydelige tilbakemeldinger og hjelp til å forbedre seg, samtidig som han eller hun kjenner seg respektert.
4. Feil og konflikter bør brukes til å skape nyttig læring og større ansvarsfølelse.
Når en elev gjør noe uheldig, trengere vi å stoppe det og følge det opp. Deretter kan vi spørre: «Hva skjedde? Hvordan påvirket det andre? Hva kan du gjøre for å rette opp?»
Slik kan en elev øve på å ta ansvar uten å bli stemplet som et dårlig menneske. Her ligger også grunnlaget for å skape god balanse mellom Handlekraft og Omsorg. Det er tydelige grenser, respekt og mulighet til å prøve igjen, uten for mye skam.
5. Tilhørighet må føles i praksis.
En elev trenger både å kjenne «Jeg er velkommen her» og «Jeg har noe å bidra med». For å oppnå dette, må voksne være til stede og følge med slik at de kan gripe inn ved krenkelser og hjelpe elevene med å bry seg om hverandre.
Selv om mobbetallene gikk ned i 2025, oppga fortsatt 11 % på skoletrinn 7. og 10% på skoletrinn 10. at de ble mobbet. Dette understreker at trygghet og tilhørighet fortsatt krever oppfølgingsarbeid.
6. Lærerne trenger både tid og støtte til å gjøre dette arbeidet.
Men vi kan ikke legge hele denne oppgaven på den enkelte lærer. Skoleledelsen må gi rom for å bygge gode relasjoner, følge opp elever og samarbeidet med hjemmet. Bærekraftige selvfølelse vil kunne være et viktig bidrag i dette arbeidet.
Det klareste budskapet fra historien til denne «læreren med ytterskoene», er etter min mening: Skolen bør hjelpe eleven til å oppleve: «Jeg har verdi. Jeg hører til. Jeg kan lære. Og det jeg gjør, betyr noe for andre». Da blir OMSORG og ANSVAR noe som eleven får erfare. Og få ting er vel viktigere enn det for vår lyst til å lære?!
Hvordan kan en lærer tilfredsstille elevens betydning i et klasserom med over 20 elever?
Vi kan raskt bli enige om at en klasse med over 20 elever ikke trenger 20 forskjellige undervisningsopplegg. En felles oppgave kan gi elevene ulike grunner til å engasjere seg. I utgangspunktet er det etter min mening, tre spørsmål eleven bør få svar på:
* Hvorfor er dette nyttig for meg?
* Kan jeg mestre det?
* Betyr mitt bidrag noe?
Her er 6 praktiske eksempler på hvordan oppnå dette:
1. Begynn med noe elevene kjenne til fra sitt eget liv.
I matematikk kan læreren si:» Dere skal planlegge en tur for klassen vår. Vi har kr 3000 til disposisjon. Hvordan får vi pengene til å strekke til?
Elevene kan jobbe sammen i små grupper med f.eks. transport, mat og aktiviteter. På denne måten skaper en faktura en konkret hensikt og nyttig læring der ulike interesser får plass i samme oppgave.
2. Gi noen få valg innenfor samme læringsmål.
Når elevene skal skrive en argumenterende tekst, kan de f.eks. velge mellom tre temaer: Mobilbruk, fritidsaktiviteter eller skolemiljø .Alle trener på å begrunne sin egen mening og eleven får samtidig oppleve: «Jeg kan skrive om noe jeg bryr meg om». Læreren sørger for en oversiktlig og praktisk ramme på oppgaven.
3. La arbeidet få en virkelig mottaker.
Elevene kan skrive en velkomst- guide til nye elever, forklare et tema for en yngre klasse eller lage forslag til et enda bedre skoleområde. Da blir spørsmålet større enn: «Hva får jeg i karater?» Eleven kan tenke: Noen kan få nytte av det jeg lager.»
4. Sørg for at alle får bidra, også de stille og rolige i klassen.
Læreren kan stille et spørsmål og la alle tenke eller skrive i ett minutt. Deretter snakker elevene to og to før noen deler med alle i klassen. Da får flere tid til å finne egne ord. I gruppearbeid kan oppgaver gå på omgang: Forklare, skrive, undersøke og presentere. Alle får en tydelig plass og ansvar.
5. Gjør fremgangen synlig for den enkelte
Med over 20 elever kan læreren ha korte samtaler med 4-5 elever hver dag, slik at alle får personlig oppfølging gjennom uken. Hensikten er at eleven skal legge merke til at: Læreren min ser innsatsen min og hvordan jeg utvikler meg».
6. La elevene påvirke noe – og vis hva innspillet førte til
En gang i uken kan elevene svare kort på:
* «Hva hjalp deg til å lære denne uken»?
* Hva trenger du mer hjelp til?»
Læreren kan da neste uke si: «Flere ønsket at vi skulle starte denne uken med…..Derfor gjør vi det i dag»
VIKTIG:
Å bli spurt, skaper først og fremst betydning for en elev når eleven merker at svaret blir tatt på alvor.
Historien til min deltaker om ytterskoene viser nettopp dette. Elevene fikk stor forståelse av hensikten, bidra til og se resultatet av egne valg, dvs. ta av seg ytterskoene.
Bærekraftig selvfølelse sørger for at: Eleven har verdi uansett prestasjon – og ønsker å oppleve gleden ved å mestre og ta ansvar. Målet er at hver elev jevnlig skal kjenne: «Jeg blir sett, jeg får til noe og mitt bidrag teller».
Takket være «Bærekraftig selvfølelse, kan vi lettere oppnå følelsen av å bety noe for andre!
